Svar til KATRINE BØLSTAD

En skribent ved navn Katrine Bølstad publiserte på Dagsavisens nettside 8. september 2017 et innlegg som begynner slik «Jeg har klimaangst. Jeg er ikke redd for at Norge skal gro igjen, men for at jorda skal gå under. Helst vil jeg restaurere urskog i hele Europa, og finne ut hvordan vi kan dyrke mat på minst mulig plass. Jeg vil at vi skal plante urskogfrø i gatene og lage stier mellom bygningene. Jeg vil stoppe systematisk undertrykkelse av kvinner, og jeg vil ha omfordeling av godene» (link til innlegget nedenfor).

Hun kommer også inn på liberalismen of på Ayn Rand, og jeg publiserte følgende svar:

Det er svært mye å sette fingeren på i Katrine Bølstads innlegg, men jeg vil kun ta for meg det som angår liberalismen og Ayn Rand. Hun skriver at Rand dyrker «det mannlige individets makt over kvinner». Dette er nok ikke riktig; det finnes både sterke menn og sterke kvinner i Rands forfatterskap, bla. Kira Argounova i «We the Living», Dagny Taggart i «Atlas Shrugged», og Karen Andre i «Night of Januray 16th».

Bølstad omtaler en intim hendelse mellom Howard Roark og Dominque Francon i «The Fountainhead» som en voldtekt. Hun tar feil; det som foregår er røff sex, og måten Rand fremstiller dette på var ikke uvanlig i amerikanske filmer og romaner på 30- og 40-tallet. Det er også en rekke ting i boken som viser at dette ikke var en voldtekt, bla. at Dominique senere i boken gifter seg med han som Bolstad påstår er mannen som voldtok henne. Forøvrig vil jeg ha sagt at en voldtekt en svært grov krenkelse av offeret; det er en grusom forbrytelse og voldtekstmannen fortjener en lang fengselsstraff.

Bolstad snakket også om «voldelig inngrep i naturen» – men vi må benytte og høste av naturen for å overleve, og å beskrive hugging av trær eller oppdemming av fosser eller å finne og grave ut kull i gruver etc., som voldelig, er en merkelig språkbruk. Man bruker fysisk makt, ja, men dette er ikke vold; vold er fysisk makt brukt mot personer. 

Bolstad sier også at liberalister betrakter «det frie markedet er en slags naturkraft, som hvis den får lov til å flyte fritt, magisk fører til velstand.». Men det er ikke noe magisk ved dette, i det frie marked er det ingen tvangsmessig hindringer for produksjon og handel (hverken fra staten eller fra kriminelle). Denne friheten, som er retten til å beholde og disponere fruktene av sitt arbeid, motiverer til kreativitet, skaperevne, produksjon og handel, og gir velstand – noe man kan bekrefte ved å se at land med stor frihet har stor/økende velstand, mens land med liten eller minkende frihet, dvs. stadig flere statlige reguleringer og økende skattenivå, først stagnerer og så blir fattigere og fattigere. Det aller siste eksempel på land som har forsøkt denne veien er Venezuela, som før sosialistenes helt Hugo Chavez overtok, var et noenlunde normalt land på vei mot større velstand. Etter Chavez´sosialistiske politikk med økende skatter, ekspropriasjoner og stadig mer intensive reguleringer, er landets befolkning blitt fattigere og fattigere, og landet nærmer seg nå ren hungersnød.

Bolstads bruk av ordet magisk om den velstandsøkning som følger av frihet er dog ikke unik. Her er et annet eksempel: I juni 1948 bestemte Tysklands finansminister Ludwig Erhard seg for å gjennomføre det han hadde lært av liberalistiske økonomer: han fjernet alle reguleringer og opphevet alle kontroller av produksjon og handel. Han sørget også for en valutareform som ga Tyskland en stabil valuta. Resultatet av dette blir av praktisk talt alle økonomer beskrevet «mirakel»: det snakkes om det «tyske økonomiske mirakel («Wirtschafswunder»). Dette illustrerer forøvrig hvor lite økonomer flest egentlig forstår av økonomiske årsakssammenhenger: at frihet sammen med stabile penger, lav skatt, eiendomsrett, forutsigbare rammebetingelser og en noenlunde rasjonell kultur fører til økt velstand, er ikke noe magisk, det er den naturligste ting av verden.

Nå er visstnok ikke Bølstad journalist, men det ser ut til at hun allikevel følger dagens journaliststands mantra om ikke å la fakta komme i veien for en «god» historie. Men det er neppe lurt å følge dette mantraet, det fører bare til at skribenten blir oppfattet som en som forsøker å spre løgnpropaganda, noe som ikke er godt for den tillit som en skribent må ha for å bli tatt alvorlig.

Dette innlegget ble også publisert på facebook, og det førte der til en diskusjon om det som påståes å være Howard Roarks voldtekt av Dominque. Til dette publisert jeg følgende kommentar:

Kommunikasjon skjer både verbalt og ikke-verbalt. Fordelingen mellom disse to er vanskelig å bedømme, og vil variere fra situasjon til situasjon. Et vanlig brukt tall for fordelingen mellom disse to er det som er angitt her: «Research shows that when we communicate feelings and attitudes, only a small percentage of our overall message comes from the words we use. 55% of our message comes from body language (especially from movements of the small muscles around the eye which can convey shock, disbelief, doubt or disgust). 38% of our message comes from tone of voice. Only 7% of our message is conveyed by the words we use (Mehrabian, 2007)».

Kilde nedenfor.

Mitt poeng er ikke at kun 7 % av det man kommunisere skjer verbalt, mitt poeng er et en vesentlig del av det man kommuniserer skjer ikke-verbalt.

Det er klart at Dominique sier Nei, hennes verbale kommunikasjon er Nei. Men ut i fra det som fortelles om hennes innstilling til Roark før og etter hendelsen er det opplagt at hennes ikke-verbale signaler er et klinkende klart og entusiastisk JA! – det verbale er bare en liten del av det hun totalt sett kommuniserer til Roark, en del som ikke stemmer overens med alt hun ellers kommuniserer til Roark. Og dette (det verbale) kan være påvirket av den tidens kvinnerolle, husk at AR vokste opp i tsar-Russland tidlig på 1900-tallet, en tid hvor kvinnens rolle var langt mindre frigjort enn den er i dag.

I virkelighetens verden er en kvinnes verbale Nei et Nei, og en mann må respektere dette; man har ingen rett til å overprøve dette uansett situasjon. Men det vi snakker om her er en roman hvor forfatteren har laget personer og situasjoner for å illustrere noen poenger. Forfatteren kjenner personene ut og inn, og for å forstå dem må man se på den helheten som forfatteren har laget, man må se på konteksten. Ut i fra denne handlet Roark i samsvar med både sine egne og hennes ønsker.

De feminister og andre som påstår at dette allikevel er en voldtekt har enten ikke kapasitet til å se helheten, eller de misforstår med vilje. Det virker som om enkelte feminister vil at det som på engelsk heter foreplay må inneholde det som er redegjort for i denne enkle instruksjonsfilmen:

https://www.youtube.com/watch?v=f–u_puzhGs

.

.

.

.

 


https://www.workplacestrategiesformentalhealth.com/mmhm/pdf/articles/Verbal_vs_Non_Verbal_Communication.pdf

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/feminister-trær-og-en-helt-ny-kake-1.1020180

 

Advertisements
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.