Islamofobi vs. islamofili

 

(Fra boken Krig, fred, religion og politikk, opprinelig publisert i tidsskriftet LIBERAL november 2013.)

I de siste årene har Vesten vært utsatt for en rekke terrorangrep utført av militante muslimer. Mest spektakulært var angrepet på USA 11. september 2001, et angrep som resulterte i at ca 3000 mennesker ble drept, men både i årene før og helt frem til i dag er det utført lignende angrep, både av grupper og enkeltpersoner.

Slike angrep skjedde også i Madrid 2004, i Beslan 2004, på Bali 2002, i Bombay 2008, i London 2005, i Boston 2013. Vi må også ta med drapet på en engelsk soldat i London våren 2013, drapene på 13 amerikanske soldater utført av en muslimsk offiser, Nidal Malik Hasan, på Fort Hood, Texas i 2009, og angrepet på et Statoil-anlegg (eid også av BP og Sontrach) i In Amenas i januar 2013 hvor 40 mennesker ble drept (i tillegg til ca 30 terrorister). Det foreløpig siste store angrepet skjedde i Nairobi i september 2013, hvor et kjøpesenter ble angrepet: alle muslimske kunder fikk forlate stedet, mens de som ble igjen ble drept – inkludert kvinner, gamle og små barn. Antall drepte ser ut til å være ca 100, mens ca. 200 ble skadet.

Noen slike angrep er også blitt stoppet før de ble gjennomført, eller gjerningsmannen var så klønete at kun han selv ble skadet eller drept: Exeter, England 2008, Stockholm 2010.

I alle disse tilfellene brukte terroristene islam som begrunnelse. F.eks. uttalte en av mennene som drepte den engelske soldaten våren 2013 at han var et mål fordi den engelske hæren har forsøkt å bekjempe islamistiske regimer i f.eks. Afghanistan. Videre sa han: «So what if we want to live by the Sharia in Muslim lands? …. Through [many passages in the] Koran we must fight them as they fight us» (sitert fra Wikipedia).

Tilsvarende ropte offiseren som drepte 13 soldater på Fort Hood «Allah Akbar» mens han skjøt, og tidligere hadde han en rekke ganger forfektet en bokstavtro tolkning av islam. Wikipedia forteller: «Once, while presenting what was supposed to be a medical lecture to other psychiatrists, Hasan talked about Islam, and said that, according to the Koran, non-believers would be sent to hell, decapitated, set on fire, and have burning oil poured down their throats. … Hasan’s lecture also justified suicide bombings.»

Osama bin Laden, lederen av al-Qaida, som sto for angrepene 11. september, erklærte i et fatwa krig mot USA og dets allierte i 1996, og en fornyelse av denne fatwaen fra 1998 inneholder følgende begrunnelse for krigen: «three facts that are known to everyone» gjør at krig mot USA er nødvendig: 1) USA «occupies the lands of Islam in the holiest of places» (her siktes det til USAs allianse med Saudi-Arabia, hvor islams hellige steder befinner seg), 2) «the crusader-Zionist alliance» har forårsaket stor skade på Iraks folk (her siktes det til FNs blokade av Irak etter Iraks angrep på Kuwait i 1991), og 3) USAs mål er «to serve the Jews’ petty state and divert attention from its occupation of Jerusalem and murder of Muslims there».

Fatwaen avsluttes slik: «The ruling to kill the Americans and their allies — civilians and military — is an individual duty for every Muslim who can do it in any country in which it is possible to do it…. [E]very Muslim who believes in God and wishes to be rewarded to comply with God’s order to kill the Americans and plunder their money wherever and whenever they find it.»

http://www.heritage.org/research/projects/enemy-detention/al-qaeda-declarations

Hva sier Koranen?

Terroristene hevder altså at deres handlinger er en plikt for muslimer og er forankret i islam. Her er noen sitater fra Koranen som kan brukes som begrunnelse for slike handlinger (gjengitt på engelsk da den norske oversettelsen ikke lenger er å finne på http://www.islam.no).

«Prophet, make war on the unbelievers and the hypocrites, and deal sternly with them. Hell shall be their home, evil their fate» (66.9)

La oss minne om at Koranen ifølge islam ikke er en bok skrevet av mennesker inspirert av Gud/Allah, slik Bibelen påstås å være, Koranen er Allahs egne ord, Koranen er diktert av Allah til profeten Muhammed. Muhammed sørget for at direktivene ble skrevet ned. Allah snakker altså arabisk, så en oversettelse kan da aldri være helt korrekt (det er derfor alle muslimer må lære arabisk, de må lese Koranen slik Allah dikterte den). Utsagnet over er derfor en direkte oppfordring til profeten om å krige mot de vantro, å behandle dem strengt, og å fortelle at de (de vantro) fortjener å bli

utsatt for ondskap og at de egentlig hører hjemme i Helvetet. 108

Sitatet ovenfor er ikke det eneste som har et slikt innhold. Her er noen flere.

«O Prophet! Strive hard against the unbelievers and the Hypocrites, and be firm against them. Their abode is Hell, – an evil refuge indeed». (9:73, 66:9)

«Therefore listen not to the Unbelievers, but strive against them with the ut- most strenuousness». (25:52)

«And who does more wrong than he who invents a lie against Allah or rejects the Truth when it reaches him? Is there not a home in Hell for those who reject Faith? And those who strive in Our (cause), – We will certainly guide them to our Paths: For verily Allah is with those who do right.» (29:68-69)

«Fighting is prescribed for you, and ye dislike it. But it is possible that ye dislike a thing which is good for you, and that ye love a thing which is bad for you. But Allah knoweth, and ye know not.» (2:216)

«And slay them wherever ye catch them….» (2:191)

«The unbelievers are like beasts which, call out to them as one may, can hear nothing but a shout and a cry. Deaf, dumb, and blind, they understand nothing» (2:172).

«Theirs shall be a woeful punishment» (2:175).
«Let the believers not make friends with infidels…» (3:28).

«Believers, do not make friends with any but your own people. They will spare no pains to corrupt you. They desire nothing but your ruin. Their hatred is evident from what they utter with their mouths, but greater is the hatred which their breasts conceal» (3:118).

«Believers, if you yield to the infidels they will drag you back to unbelief and you will return headlong to perdition. . . .We will put terror into the hearts of the unbelievers. . . . The Fire shall be their home» (3:149-51).

«We decreed upon the Children of Israel that whoever kills a soul unless for

a soul or for corruption [done] in the land – it is as if he had slain mankind 109

entirely. And whoever saves one – it is as if he had saved mankind entirely». (5:32)

(Nummereringen kan variere noe mellom ulike utgaver av Koranen.)

Det burde være klart at muslimer ikke bare kan finne dekning for terror mot vantro i Allahs egne ord, der finner man også direkte oppfordringer til terror.

Andre kritikkverdige forhold

Men det er ikke bare terror som gjør at mange har et negativt syn på islam. Kunstnere som har laget verker som har vært kritiske til islam er blitt drept (Theo van Gogh) eller truet og utsatt for attentater (Lars Hedegaard, Lars Vilks). Den islamkritiske politikeren Pim Fortyn ble drept fordi han var kritisk til islam (dog ikke av en muslim). En annen nederlandsk islamkritisk politiker, Geert Wilders, lever under konstant politibeskyttelse fordi han er utsatt for trusler fra muslimer. En annen nederlandsk politiker, Ayan Hirsi Ali, ble utsatt for trusler og fikk beskyttelse, men mistet denne beskyttelsen da det viste seg at hun som flyktning fra et muslimsk land hadde gitt gale opplysninger i sin søknad om opphold i Nederland. Hun måtte da reise til USA. En meget aktiv og meget dyktig kvinnelig norsk islamkritiker er blitt overfalt i sitt hjem. Salman Rushdie ble dødsdømt av det tyranniske regimet i Iran etter at han ga ut romanen Sataniske vers, og hans norske forlegger ble utsatt for et attentat. Noen av bokens oversettere i andre land ble drept. En håndfull karikaturtegninger ble publisert først i en dansk avis, og dette førte til omfattende opptøyer rettet mot Danmark i flere muslimske land; ambassader ble brent og flere mennesker ble drept. Senere ble disse tegningene gjengitt i flere norske aviser, og dette førte til lignende aksjoner mot Norge.

Det er mer: Islam innebærer omfattende kvinneundertrykkelse, og andre former for ufrihet: dødsstraff for frafall fra islam, dødsstraff for homofili, etc. Mange muslimske kvinner blir pålagt/tvunget å bruke hijab, burka eller niqab (men noen velger opplagt å gjøre dette frivillig), selv om dette egentlig ikke er hjemlet i Islam. I islams fyrtårn Iran blir svært mange mennesker henrettet på barbariske måter for lovbrudd som ikke burde vært forbrytelser i det hele tatt. Vi kan også sitere denne overskriften fra Dagbladet.no 13/9-2013 «Barnebrud (8) døde av indre blødninger etter å ha blitt tvunget til sex på bryllupsnatta. Krever lovendringer i Jemen.» I islam kan jenter gifte seg når de er ni år gamle. Og en mann kan ha opptil fire hustruer, og han kan lett skille seg fra dem.  Eller følgende: «The punishment was death by stoning. The crime? Having a mobile phone. Two months ago, a young mother of two was stoned to death by her relatives on the order of a tribal court in Pakistan. Her crime: possession of a mobile phone.»

 

http://www.independent.co.uk/news/world/politics/special-report-the-punishment-was-death-by-stoning-the-crime-having-a-mobile-phone-8846585.html

Vi har også en rekke eksempler på hærverk og opptøyer i en rekke byer i Europa utført av hovedsakelig muslimer, i flere byer finnes det områder som muslimer regner som sine og hvor politiet ikke våger seg inn i, i England finnes det et nettverk av sharia-domstoler. Vi har også slike ting som «moralpolitiet» på Grønland i Oslo, som trakasserer personer som oppfører seg på andre måter enn islam tillater: homofile blir banket opp, jenter som går i korte skjørt blir trakassert, etc.

Videre kan vi nevne at ledere av muslimske menigheter i Vesten har forsvart eller ikke tatt avstand fra elementer i sharia som dødsstraff for homofili, dødsstraff for frafall fra islam, etc. F.eks. har talsmann for Islamsk råd i Norge, Zahir Mukhtar, uttrykt forståelse for drapet på van Gogh. Et annet eksempel. «–Jeg velger å ikke svare på om det er rett eller galt å drepe homofile, det er min rett som menneske», sa den fremtredende imamen Qazi Husain Ahmed til en fullsatt sal i Helga Engs hus på Blindern på et møte arrangert av Muslimsk studentersamfunn i 2010. Organisasjonen som arrangerte møtet, altså en studentforening på Blindern, ville ikke ta avstand fra imamens uttalelser. Det finnes også eksempler på at imamer som utad fremstår som moderate viser at de har helt andre holdninger når de tror de snakker uten å bli hørt av media; BBC har foretatt flere intervjuer med skjult kamera som viser dette.

Man kan også nevne at muslimer demonstrerer mot slike ting som karikaturtegninger som de hevder krenker Muhammed, eller mot Salman Rushdies bok, men de demonstrerer ikke mot vold og terror begått i islam navn. I blant forsøker enkelte moderate muslimer å arrangere demonstrasjoner som skal ta avstand fra terror, men disse får svært lav deltagelse.

(Mange muslimer ser allikevel ut til å fungere som moderne, siviliserte mennesker. Jeg sier altså ikke at alle muslimer støtter terror eller andre former for ufrihet som en bokstavtro tolkning av islam innebærer.)

 

Islamofobi

Med bakgrunn i dette er en rekke mennesker blitt sterkt kritiske til islam. Men de fleste intellektuelle i Vesten i dag mener at det allikevel ikke er noe holdbart grunnlag for en slik negativ holdning til islam, de mener at terror og vold ikke er begrunnet i islam, de mener at vold og terror skyldes fattigdom, Vestens utbytting, dårlig behandling av muslimer, etc. Det er til og med laget et ord for å beskrive denne ifølge dem altså fullstendig irrasjonelle og ubegrunnede frykten for islam: «islamofobi».

Dette ordet får frykt for islam til å høres ut som en sykdom, ja, en form for galskap; ordet innebærer at det egentlig ikke finnes noen god grunn til å være kritisk til islam. Det finnes faktisk en historisk presedens; kommunismen er en menneskefiendtlig ideologi som innebærer undertrykkelse, fattigdom og massemord, men allikevel forsøkte venstresiden med stort hell å få gjort ordet «anti-kommunist» til å betegne en primitiv, bakstreversk og uopplyst person.

Enkelte har til og med hevdet at islamofobi er et langt større problem enn islam. Venstreleder Trine Skei Grande sier følgende i en kronikk i Aftenposten 14/5-2011: «Islamofobi er i ferd med å bli en stueren form for rasisme, og ikke la noen fortelle deg at dette er religionskritikk … Islamofobi handler om kunnskapsløshet, fordommer og skremselspropaganda, og om å fremstille muslimer som fremmede og farlige … islamofobi er et samfunnsproblem. Islam er det ikke.»

Islamofobi er et mye brukt ord. Den islamske organisasjonen Organisation of the Islamic Conference har opprettet et «Islamophobia Observatory» som registrerer eksempler på islamofobi, og FNs general- sekretær Kofi Annan, som i ledet 2004 en konferanse med tittelen «Confronting Islamophobia» som fordømte islamofobi, uttalte at «Når verden er nødt til å finne på et nytt begrep for å definere stadig økende fordommer, er det en trist og bekymrende utvikling. Det er det som er tilfellet med islamofobi» (Wikipedia).

Nå kan man si at islamofobi kun betegner usaklig kritikk av islam, og at seriøs kritikk ikke omfattes av betegnelsen «islamofobi» Men enhver som har fulgt med i en vanlig debatt, uansett tema, vil si at de aller flest innleggene er useriøse og usaklige. Det vil også være uenighet om hvilke innlegg som er seriøse og hvilke som er useriøse. Å be om at kun seriøse innlegg om islam skal kunne aksepteres i det offentlige rom, og å kreve at useriøse debattanter skal stenges ute fra debatten, er i realiteten å be om at debatten skal stoppes.

 

Ettergivenhet

I Vesten i dag er det stor grad av ytringsfrihet, og alle typer meninger kommer til uttrykk og alle holdninger og ideologier kritiseres helt fritt. Kritikken av islam slipper til i alle fora, men er sterkt begrenset og dempet i forhold til kritikk av alle andre ideologier. Dessuten er det noen som velger å ikke kritisere islam av frykt: den norske tegneren Finn Graff, som meget frimodig lager karikaturer av alt og alle og som med stor iver og en god blyant krenker alt og alle, inkludert å tegne israelske politikere som kommandanter i nazi-leire, sier at han ikke på noe vis vil gjøre noe som vil provosere muslimer. Han lager derfor ikke tegninger som kan oppfattes slik at de krenker muslimer eller islam.

http://www.document.no/2006/01/finn_graff_tor_ikke_tegne_prof/

Denne uttalelsen fra Finn Graff, som kom i NRK i januar 2006, har ikke fått noe oppmerksomhet i den vanlige pressen,

Det finnes et meget stort antall eksempler på ettergivenhet overfor islam, og de finnes i alle kategorier:

Oppsetningen av en Mozart-opera i Tyskland ble stoppet: «On September 26, 2006, the Deutsche Oper Berlin announced the cancellation of four performances of Mozart ́s opera Idomeno, re di Creta, planned for November 2006, citing concerns that the production’s depictions of the severed head of the Islamic prophet Muhammad raised an «incalculable security risk». «To avoid endangering its audience and employees, the management has decided against repeating Idomeneo in November 2006» (Wikipedia).

Leketøyprodusenten Lego trakk etter protester tilbake en modell av Jabbas palass (fra Star Wars-universet) fordi det visstnok lignet på Hagia Sofia-moskeen.

Tidligere statsminister i England for Labour, katolikken Tony Blair, sier at han leser både Bibelen og Koranen hver eneste dag. Koranen er, sier han «immensly instructive».

Den konservative borgermesteren i London, Boris Johnson, kommenterte drapet på soldaten i London i 2013 ved å si at selv om drapsmennene ropte «Allah Akbar» og siterte Koranen så hadde drapet ingen ting med islam å gjøre. Statsminister Cameron, også konservativ, uttalte at «this was an attack on Britain – and our British way of life. It was also a betrayal of islam. There is nothing in islam that justifies this truly dreadful act.»

 

President Obama uttalte til FNs hovedforsamling, etter at en på alle vis billig filmsnutt, Innocence of Muslims (2012), publisert på youtube, hadde krenket islam ved å vise Muhammed (det er i islam et forbud mot å avbilde Muhammed), at «The future must not belong to those who slander the prophet of Islam». Obama sa ingen ting om filmer som visstnok har krenket andre religiøse ikoner, f.eks. Jesus: Life of Brian (1979), The Last Temptation of Christ (1988), eller skuespillet The Book of Mormon (2011).

President Obamas forgjenger, George W. Bush, uttalte følgende: «The face of terror is not the true faith of Islam. That’s not what Islam is all about. Islam is peace. These terrorists don’t represent peace. They represent evil and war.»

Tidligere president Bill Clinton sammenlignet trykkingen av Muhammed-karikaturene med jødehat.

Et par lokallag av Sosialistisk Venstrepartis ungdomsorganisasjon anmeldte avisen Magazinet til politiet og til Pressens faglige utvalg fordi denne avisen trykte Muhammedkariakturene, åpenbart fordi de mente at trykkingen av slike karikaturtegninger var et uttrykk for rasisme.

Den norske kirke var i februar 2006 med i en delegasjon som reiste til Midtøsten for å beklage publiseringen av Muhammedtegningene. Delegasjonen reiste da til land som undertrykker kristne, til og med til land som har dødsstraff for konvertering fra islam til kristendom, og hvor man kan komme i fengsel for å eie en bibel eller å nevne ordet Jesus – delega- sjonen reiste altså for å beklage at det var publisert noen tegninger i Norge.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Delegasjon-drar-til-Midtosten-6519086.html#.Uk-_TWT26AE

Selv om offiseren som drepte 13 soldater på Fort Hood var muslim og ropte «Allah Akbar» mens han skjøt omkring seg, ble hendelsen klassifisert som «vold på arbeidsplassen» og ikke som et terrorangrep. Mange lurte på hvordan det kunne skje at en offiser som attpå til var psykiater plutselig kunne drepe et stort antall kolleger. At islam kunne være forklaringen var en idé som svært få var villige til å ta til seg, til tross for at offiseren hadde kommet med den type uttalelser vi har henvist til ovenfor.

At en amerikansk ambassade (i Benghaszi) ble stormet av en mobb på årsdagen for angrepene på USA 11. september 2001, og hvor ambassadøren ble drept, ble først ikke satt i sammenheng med islam: «Initially, it was suggested that the Benghazi attack emerged from a similar spontaneous protest [mot filmen Innocence of Muslims]. Subsequent investigations … determined that there was no such protest and that the attack was premeditated and was launched without warning by Islamist militants» (Wikipedia).

 

I en episode av den engelske TV-serien Spooks var skurken en muslimsk selvmordsbomber. Dette førte til så mye protester at i senere episoder av denne og andre serier og filmer var skurkene abortmotstandere, nynazister, kristne, nasjonalister, dyrevernere, jøder/Mossad, nordkoreanere (?), etc. I boken The Sum of All Fears var terroristene islamister, men når det i 2002 ble laget en film basert på boken var terroristene blitt nynazister. Hollywood byttet altså ut bokens skurker med noen som det var mer politisk korrekt å fremstille som terrorister. Tegnefilmserien South Park, som med liv og lyst krenker og sparker i alle retninger, hadde planer om å ta Muhammed med i en episode, men etter trusler fra alQaida droppet de dette.

Ridley Scotts spillefilm om korstogene, Kingdom of Heaven (2005), legger vekt på å fremstille de kristne som barbarer, mens muslimene konsekvent ble fremstilt som fredelige, opplyste og siviliserte. En replikk i filmen er slik: «To kill an infidel is not murder. It is the path to heaven.»

Filmen er innspilt samme år som en gruppe muslimske terrorister på basis av denne maksimen drepte mer enn 50 personer og skadet 700, men i filmen er det en kristen som sier dette.

Etter at den engelske soldaten var blitt drept på åpen gate i London våren 2013 ble drapsmennene stående på åstedet og de snakket til folk som samlet seg omkring dem. De forklarte hvorfor de hadde gjort det de hadde gjort, og dette gjorde de selv om de ble filmet. Filmopptaket viser at de begrunnet drapet ved å henvise til islam. Opptakene ble publisert på nett av en rekke aviser, men i mange tilfeller var deler av henvisningen til islam klippet bort.

Når et svensk parti publiserte Muhammedtegningene på sin hjemme- side grep myndighetene gjennom UD og sikkerhetspolitiet inn og stengte siden, en handling som var godkjent av utenriksministeren. Men dette var å gå for langt, og senere måtte utenriksministeren gå av pga. dette.

Når TV sendte reportasjer om Muhammed-tegningene valgte både TV2 og NRK ikke å vise dem, tegningene var sladdet.

Den islamkritiske politikeren Geert Wilders er blitt nektet innreise til England: «Geert Wilders, the rightwing Dutch politician accused of Islamophobia, was today refused entry to the UK after arriving at Heathrow airport in London.» Begrunnelsen: «The Home Office … said Wilders’s presence in the UK «would pose a genuine, present and significantly serious threat to one of the fundamental interests of society»».

 

http://www.theguardian.com/world/2009/feb/12/far-right-dutch-mp-ban-islam

Verdens mest berømte ateist, Richard Dawkins, forfatter av en rekke viktige bøker, bla. The God Delusion (2006), legger ikke fingrene imellom når han kritiserer kristendommen. Han sier blant annet at guden i Det gamle testamentet er «hideous», «a monster», etc. Men når han i et intervju på al Jazeera rettet mot arabiske seere ble spurt om hva han mente om Koranes gud så benyttet han ikke anledningen til å preke ateisme til en milliard muslimer, han svarte bare: «Well, um, the God of the Koran I don ́t know so much about».

Det finnes mange eksempler på at muslimer har demonstrert til støtte for ulike former for jihad, demonstrantene bærer plakater med eksplisitt støtte til terror og angrep på Vesten: «Kill the Unbelievers», «Death to those who insult islam», etc. I noen tilfeller dukker det opp motdemonstranter som vil forsvare Vestens demokrati, men når politiet griper inn så er det motdemonstrantene, de som demonstrerer mot sharia og for demokrati, som politiet arresterer.

I Norge var det publiseringen av Muhammedtegningene i den lille kristne avisen Magazinet som førte til mest oppmerksomhet. Før Magazinet publiserte dem var de publisert i bla. Aftenposten og Dagbladet. Til tross for dette sa utenriksminister Støre gjentatte ganger at tegningene ikke var publisert i noen toneangivende aviser – noe som altså er en bevisst feil- informasjon, eller: en ren løgn – og statsminister Stoltenberg uttalte til VG at Magazinets redaktør måtte bære deler av ansvaret for at den norske ambassaden i Damaskus ble brent ned. Stoltenberg minnet også på at vi hadde en blasfemiparagraf i det norske lovverket.

Det er også slik at svært ofte blir kritikk av islam fremstilt som rasisme, slik Venstres leder Trine Skei Grande gjør i sitatet over, men dette er en helt vanvittig innvending. Islam er en (politisk) ideologi, en ideologi som er sterkt imot alle former for individuell frihet. Å hevde at det skulle være rasisme å kritisere den er bare for dumt; «rase» er en biologisk kategori, og å trekke frem dette når man kritiserer en ideologi hører ingen steds hjemme.

Som kjent blir alle andre ideologier utsatt for kritikk: kristendom, kommunisme, fascisme, sosialisme, liberalisme, ateisme, osv. En del av kritikken er usaklig og bommer helt eller delvis. Mye av kritikken krenker tilhengerne av disse ideologene. Det er dog ingen som hevder at slik kritikk bør dempes eller være forbudt. Men mht. til islam så blir nærmest all kritikk

stemplet som usaklig og som uttrykk for fordommer, ja, de stemples med det 116

ord som i dag kan stoppe alle diskusjoner og som uten videre avfeier kritikeren som en man ikke behøver å lytte til: «rasisme».

Da biskop Ole Christian Kvarme i 2008 forsøkte å stoppe en vielse av et homofilt par ble han møtt av en mur av fordømmelse. Blant de som gikk ut var daværende justisminister Knut Storberget, som bla. uttalte at «biskopens holdninger gir grobunn for hatvold». Men når muslimen Mahdi Hassan Mouhoumed, som i 2009 ble tildelt en pris som «Årets forbilde», mener at homofili burde vært forbudt fordi det står i Koranen, blir det ingen reaksjoner. SVeren Stein Petter Løkken sier til og med at «i Tynset SV [som er det lokallag Mouhoumed hører til] synes vi det er uproblematisk at Mahdi er prinsipielt mot homofili».

http://www.document.no/2010/02/homofili_og_doble_standarder/

Når striden om Muhammedkarikaturene raste på sitt mest intense uttalte «sentrale medlemmer og ledere i Islamsk råd i Norge, Norges kristne råd og Den norske kirke … tar avstand fra publiseringen av karikatur- tegninger av profeten Muhammed, så vel som fra de voldelige reaksjonene tegningene har ført til…. » (Selbekk, s 126) Her blir altså publisering av karikaturer sett på som like alvorlig som vold og drap og hærverk og drapstrusler og ildspåsettelse.

Denne lange rekken med eksempler kan lett gjøres mye lenger: vi kunne tatt med Pave Benedikts unnskyldning overfor den muslimske verden etter at han i et foredrag hadde sitert en islamkritisk passus fra middel- alderen, vi kunne tatt med episoden hvor både presidenten og høye offiserer kritiserte en amerikaner som ønsket å brenne noen eksemplarer av Koranen, noe han opplagt har rett til i et fritt samfunn, osv. osv., men vi stopper her; poenget er klart. Flere slike eksempler på ettergivenhet overfor islam er å finne nærmest daglig i avisene og i Douglas Murrays bok Islamophilia.

Noen velger å ikke kritisere islam av frykt for angrep og attentater, mens andre gjør det av respekt for islam. Men dersom man ikke våger å kritisere islam av frykt for å bli utsatt for vold så gjør myndighetene ikke jobben sin. Myndighetenes oppgave er å beskytte innbyggernes frihet, og dette inkluderer å beskytte deres ytringsfrihet, noe som igjen inkluderer retten til å kritisere islam. Det er myndighetenes oppgave å beskytte de som kritiserer islam, og å sørge for at de som truer disse kritikerne ikke blir i stand til å gjøre noen skade. Men vi ser av eksemplene over at myndighetene dels ikke gjør denne jobben, snarere tvert imot, og at de reellt sett støtter de muslimene som fremsetter trusler: av eksemplene over kan vi kort nevne de som involverer statsminister Stoltenberg, utenriksminister Støre, stats- minister Cameron, og presidentene Obama og Bush.

La oss for å vise en kontrast ta med et sitat fra Winston Churchill: «How dreadful are the curses which Mohamedanism lays on its votaries …Individual Moslems may show splendid qualities, …[but] the influence of the religion paralyses the social development of those who follow it. No stronger retrograde force exist in the world» (uttalt i 1900, sitert fra Addison, s. 15)

Islamofili?

 

Poenget med denne artikkelen er ikke å hevde at islam ikke blir utsatt for kritikk, eller at kritikken ikke slipper til i de store fora. Islam blir kritisert, og kritikk slipper til overalt. Men kritikken er langt mildere enn den burde være. En rekke fremtredende personer – akademikere, forfattere, journalister, politikere – kritiserer ikke islam, og svært mange av disse benekter endog at det er en sammenheng mellom den terror og undertrykkelse som skjer i islams navn og islam. Videre hevder de – som Venstres leder Trine Skei Grande i sitatet gjengitt over – at kritikk av islam ikke er annet enn primitiv rasisme og at kritikk av og motstand mot islam er et langt større problem enn islam.

Det er dette siste som man kan betegne som islamofili. Og den er et kolossalt problem fordi det innebærer at man ikke er villig til identifisere hva som er Vestens største fiende i dag.

Alle land hvor islam står sterkt er svært ufrie, de er fattige og de er preget av sterk undertrykkelse og vold fra statens side. De er også preget av den borgerkrig som har foregått med varierende intensitet mellom shia og sunni siden Muhammeds død.

Dersom islam står sterkt vil slik ufrihet og slik vold nødvendigvis bli resultatet. Det er om ikke så sterke så i hvert fall intense krefter i alle land i Vesten som ønsker å innføre sharia i Vesten, eller i første omgang, å gradvis fjerne fra det offentlige rom elementer som er i strid med islam.

La oss ta med ett eksempel på dette: ytringsfrihet. Ingen sier at de er imot ytringsfrihet, men de sier at den må brukes med forsiktighet, den må brukes klokt, og at ytringsfriheten ikke innebærer noen rett til å krenke islam eller profeten. Dette er feil. Ytringsfriheten innebærer retten til å gi uttrykk for akkurat de meningene man måtte ønske. Det innebærer retten til å publisere karikaturtegninger, til å publisere filmer som Innocence of Muslims, og retten til å brenne Koranen. Men vi ser at de fremste politikere i Vesten ikke slutter seg til dette. Og grunnen er ettergivenhet overfor islam, samtidig som de benekter at terror og vold utført av islamister som begrunnelse egentlig er forårsaket av islam.

 

Frihet!

Islam bør kunne kritiseres på samme måte som alle andre ideologier kritiseres. Å beskylde kritikere av islam for å være rasister eller for å være syke eller primitive eller gale – slik betegnelsen islamofobi innebærer – er en avsporing av debatten; å bruke denne betegnelsen er usaklig angrep av aller nedrigste stort, og anstendige mennesker holder seg for gode for dette.

Og mht. de trusler som settes frem fra islamister mot de som kritiserer islam bør myndighetene og politiet beskytte de som blir truet og om nødvendig isolere de som fremsetter truslene. Å gjøre som politiet i London har gjort, å la de som fremsetter reelle trusler mot Vesten være i fred, men å arrestere motdemonstrantene som forsvarer Vesten og demokratiet, er helt uholdbart. Tilsvarende i Nederland: å isolere Geert Wilders samtidig som de som truer ham går fri, er langt unna hvordan en legitim stat bør oppføre seg.

Islam som politisk ideologi er uforenlig med et sivilisert og fritt samfunn, og de muslimer som ønsker å innføre sharia er motstandere av frihet og sivilisasjon. De skal ha all rett til å gi uttrykk for sine meninger, men miljøer hvor slike meninger finnes må overvåkes, og planer om voldelige aksjoner må stanses før de blir satt i verk.

Man kan ikke bekjempe et angrep dersom man ikke er villig til å identifiserere den ideologien som driver angriperne: å ikke ville identifisere islam som ideologien som driver og motiverer terrorister og de som vil drepe forfattere som Rushdie, regissører som van Gogh, tegnere som Vilks og Hedegaard, politikere som Pim Fortyun, da er man fullstendig avvæpnet. Et klarere eksempel på hva altruisme – et etisk ideal som hevder at selvoppofrelse er den fremste dyd – betyr i praksis er det vel vanskelig å finne.

Har vi selv skyld i angrepene?

Enkelte muslimske terrorister begrunner sine angrep med at Vesten har krenket dem gjennom militære aksjoner; ved at vestlige oljeselskaper tar olje fra muslimske land; ved å støtte ikke-islamistiske regimer i den muslimske verden; gjennom støtte til Israel (som ifølge mange muslimer ikke har noen rett til å eksistere siden det befinner seg på muslimsk land). Dette kommer klart til uttrykk både i bin Ladens krigserklæring, sitert ovenfor, og i uttalelsen fra mannen som drepte soldaten i London: «So what if we want to live by the Sharia in Muslim lands? Why does that mean you must follow us and chase us and call us extremists and kill us?»

 

Kort til dette: ingen har noen rett til å undertrykke andre mennesker, og siden sharia innebærer omfattende og grov undertrykkelse så har man ingen rett til å innføre sharia; og dette gjelder selv om et flertall i landets befolkning skulle ønske dette. Det er heller ikke slik at land tilhører befolkningen; det er ikke slik at en befolkning har en rett til et landområde. (Individer og frivillige sammenslutninger av individer kan eie land- eiendommer, men det finnes ingen rett for folk til å «eie» land: Slagord som «Norge for nordmenn» og «kun muslimer skal kunne oppholde seg på muslimsk land» er ugyldige.) Muslimer har derfor ingen rett til å nekte ikke- muslimer å ferdes visse steder i Saudi-Arabia (det er forbudt for ikke- muslimer å besøke Mekka og Medina), og de har heller ingen rett til å overta det området hvor Israel ligger, dvs. eliminere staten Israel og innføre et islamistisk diktatur i området, selv om området i en lang periode var muslimsk. Rettigheter tilhører kun individer, og det eneste individer har rett til er frihet.

Ang. oljen så tilhører den ikke regimene i de landene hvor den ligger, den tilhører heller ikke befolkningen som bor i områdene, den tilhører – ifølge John Lockes rettighetsteori – de som har funnet den og som har lagt ned arbeid i å utvinne den. Oljen tilhører derfor de oljeselskapene som først drev leting og utvinning. Hvis noen lokale regimer da eksproprierte disse oljekildene så har de ingen rett til dette, og det er da bare å forvente at disse regimene vil møte motstand fra vestlige myndigheter – som jo er til for å beskytte sine borgeres eiendom. (At vestlige regjeringer i praksis på mange måter har gjort en svært dårlig jobb på dette området er opplagt; at de støtter undertrykkende regimer i disse landene er ille: sjahens regime i i Iran var forferdelig, dagens regime i Saudi-Arabia er forferdelig, etc.) Men vestlige lands innblanding i arabiske/muslimske land gir ikke noen saklig begrunnelse for islamisters krig eller terror mot Vesten.

Det terroristene vil er å innføre sharia, de vil innføre islamistisk diktatur, og de bekjemper Vesten fordi Vesten motarbeider dem i dette, og fordi Vesten er et eksempel på hvor godt det kan gå dersom man velger å basere en sivilisasjon på et fullstendig ikke-religiøst grunnlag. Vesten på sitt beste er et eksempel på at islam er en gal ideologi og at oppskriften på et fritt og velstående samfunn er rasjonalitet og individuell frihet.

Islamofobi vs. islamofili

La meg definere islamofili slik: islamofili er en holdning som innebærer at

man sterkt undervurderer islam som årsak til voldshandlinger og 120

undertrykkelse som enkelte muslimer begår i islams navn, og at man aktivt unngår å koble slike handlinger til islam og heller legger vekt på andre forklaringsmodeller som f.eks. fattigdom, fremmedgjøring, retteferdig harme, svar på undertrykkelse og urettferdighet, etc.

Jeg vil hevde at det er all grunn til å frykte islam, både på grunn av dens teori, på grunn av dens historie, og på grunn av den undertrykkelse og den type voldshandlinger som en del muslimer begår. Å være sterkt kritisk til islam er bare et aspekt av å være tilhenger av frihet og sivilisasjon, og å være kritisk til alle frihetsfiendtlige ideologier.

Det som kalles islamofobi er ikke noe problem så lenge den kommer til uttrykk i argumentasjon, opplysning, faktafremlegging, informasjon, karikaturer, latterliggjøring, sketsjer, filmer, etc. (Dersom den kommer til uttrykk i vold så er det selvsagt forkastelig; ikke fordi kritikk av islam er forkastelig, men fordi all initiering av tvang er forkastelig.)

Det som er problemet er altså den svært utbredte islamofilien, og jeg har gitt mange eksempler på dette i denne artikkelen. Fredelig motstand mot og kritikk av islam – som de islamofile kaller «islamofobi» – er bare en naturlig reaksjon på en sterkt frihetsfiendtlig og sterkt undertrykkende ideologi som i stadig større grad gjør seg gjeldende i Vesten.

Litteratur:
Addison, Paul: Churchill, the Unexpected Hero, Oxford U. Press 2005 Murray, Douglas: Islamophilia, emBooks 2013
Selbekk, Vebjørn: Truet av islamister, Genesis 2006

Advertisements
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.