Svar til Aftenposten 7/1-16

 

Aftenposten publiserte 7/1-16 to artikler om Ayn Rand.

Den ene var en innrømmelse fra kulturpersonligheten Sarah Sørheim om at hun synes «The Fountainhead» er en god bok, noe som nærmest er tabu å mene for de som tilhører kultureliten.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Ayn-Rand-bor-leses-av-flere-enn-menigheten–Sarah-Sorheim-8306508.html

Et utdrag: «På flyet fra Oslo til Venezia, for å dekke kunstbiennalen der, ble jeg en gang spottet av en kulturpersonlighet som så meg sitte oppslukt iThe Fountainhead av Ayn Rand. Min første reaksjon var å forgjeves forsøke gjemme boken, og i det stille forbanne meg selv for at jeg ikke hadde pakket den inn i et mer kulturpolitisk korrekt smussomslag.

Heldigvis viste det seg at vedkommende, som av hensyn til hans rykte skal få være anonym, var like begeistret for boken som meg. Så der satt vi, på et fly stappfullt av kulturfolk, og smugsnakket om Ayn Rand

I mellomtiden er det ingen grunn for dere andre til å la Rand ligge heller. Tvert imot, The Fountainhead er en bok som fortjener å bli lest av langt flere enn medlemmene av AynRand Institute. Og nå som jeg offisielt er ute av Rand-skapet, lover jeg å holde boken godt synlig neste gang jeg leser den på et offentlig sted»

Den andre artikkelen derimot var en slags oversikt over Rands virke, og den inneholdt en rekke feil og merkverdigheter.

http://www.aftenposten.no/kultur/Er-Ayn-Rand-en-politikkens-Darth-Vader-eller-en-glitrende-ledestjerne-8303745.html

Jeg sendte følgende innlegg til Aftenposten:

======

Mye riktig om Rand, men et viktig spørsmål forble ubesvart

av Vegard Martinsen

Det er mye riktig i Aftenpostens artikler om Ayn Rand 7/1, men også noen merkeligheter. Det påstås at hun «ble spion for McCarthy-administrasjonen». McCarthy var senator og ikke president, og det er sjelden at andre enn presidentnavn får denne tilføyelsen; det heter f.eks. Obama-administrasjonen. At hun på noe vis arbeidet for McCarthy er også feil. McCarthy avslørte kommunister i statsadministrasjonen tidlig på 50-tallet, men dette var noen år etter at Rand var involvert i arbeidet med å bekjempe kommunismens innflydelse i Hollywood sammen med blant andre Ronald Reagan, Walt Disney, Gary Cooper og Ginger Rogers.

Det sies at hennes kritikere kaller henne egoismens forsvarer – men det gjør også hennes tilhengere! Egoisme er en etikk som sier at man skal handle slik at man virkelig vil tjene på det på lang sikt. Dette var den etikken som dominerte i filosofiens gullalder i antikkens Hellas. Å være egoist er altså ikke å være en hensynsløs bølle.

Hun var også en sterk motstander av altruismen, en etikk som krever at man skal gi avkall på egne verdier til fordel for andre. Jesus forfekter altruisme: «Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med en mil, så gå to med ham.»

Kun de som praktiserer dette er altruister, og Rand mente at en slik etikk var ødeleggende. Altruismen sier altså ikke at man skal være snill og grei og hjelpsom. Her er Rands egne ord: «Do not confuse altruism with kindness, good will or respect for the rights of others. These are not primaries, but consequences, which, in fact, altruism makes impossible. The irreducible primary of altruism, the basic absolute, is self-sacrifice—which means; self-immolation, self-abnegation, self-denial, self-destruction—which means: the self as a standard of evil, the selfless as a standard of the good.»

Fører egoisme til et kaldere samfunn? Jeg vil tro det motsatte: et samfunn basert på frivillighet må være bedre enn et system som i en rekke forhold krever statlige trusler og tvang. Dessuten; dagens anti-egoistiske ideer fører i stadig større grad til ansvarsfraskrivelse og en holdning som innebærer «hvorfor skal jeg bry meg når det offentlige ordner opp?»

Det henvises til at mange amerikanere ikke har helseforskring fordi helsemarkedet visstnok skal være helt privat, noe Rand på et vis gis skylden for. Men USAs helsevesen er gjennomregulert av det offentlige, og derfor dyrt og komplisert. Men der finnes også de statlige hjelpeordningene MEDICARE og MEDICAID, og systemet med helseforskringer ble i betydelig grad knyttet til ansettelsesforhold etter statlige inngrep midt på 40-tallet. Dette er langt unna det fullt ut private og uregulerte system Rand er for.

En norsk forfatter siteres på at interessen for Rand er en slags ungdomssynd. Vel, Rand var idealist og apellerer til idealister, og noen fastholder idealismen livet ut. Dessverre er det noen som synes det blir for vanskelig å opprettholde sine idealer når de passerer 25. Mange av de som svikter, angrer, et tema som bla. var tema for noen av Henrik Ibsens siste stykker.

Aftenposten spør «Hvorfor elsker statsrådene Ayn Rand?». Det er ikke fordi de er enige i politkken hennes; hun ville gått inn for deregulrering, privatisering og skattelettelser; hun ville i motsetning til dagens politikere latt hver enkelt borger i stadig større grad fått bestemme over seg og sitt. Grunnen til at svært mange, inkludert enkelte politikere, elsker henne, er kun følgende: hun skrev fire knakende gode romaner.

======

Mitt følgebrev til Aftenposten var slik:

Til Aftenpostens debattspalte

Artikkelen om Ayn Rand 7/1 inneholder enkelte ting som man blir overrasket over å finne i en seriøs avis. Å påstå at Ayn Rand spionerte for McCarthy-administrasjonen er bare merkelig, og å ta med kommentarer fra to ikke spesielt velorienterte kritikere uten å ta med noe fra noen som vet hva hun står for, er som sagt overraskende.

Jeg har derfor skrevet en kommetar som jeg ber om plass til.

Innlegget er ikke sendt til andre aviser.

Mvh

Vegard Martinsen

======

Dagen etter fikk jeg følgende fra Aftenposten:

Kjære Vegard Martinsen

Takk for debattinnlegget vi har mottatt. Vi har det svært trangt på våre debattsider og må be om at teksten forkortes til 1000 tegn (med ordmellomrom) 

Vennlig hilsen

A …

Journalist

Debattredaksjonen

 ======

Jeg forkortet da mitt innlegg til følgende:

Ubesvart om Ayn Rand

av Vegard Martinsen

Artiklene om Ayn Rand 7/1 inneholdt noen rare ting, bla. at hun spionerte for McCarthy. Det var aldri noe samarbeid mellom dem; hans avsløringer av kommunister i statsapparatet kom noen år etter at Rand bekjempet kommunismens innflydelse i Hollywood. Ikke bare kritikere sier at hun er egoismens forsvarer, det gjør også tilhengere! Egoisme er en etikk som sier at man skal handle slik at man virkelig tjener på det på lang sikt; «egoist» er ikke synonymt med «hensynsløs bølle». Rand var imot altruismen, som sier at man skal gi avkall på egne verdier til fordel for andre. «Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til … » – altruister er kun de som praktiserer dette. Er beundring for Rand en ungdomssynd? Rand apellerer til idealister. Noen fastholder idealismen livet ut, men mange forlater sine idealer når de «blir voksne», og angrer mot slutten av livet, et tema som er velkjent fra Ibsens sene stykker. «Hvorfor elsker statsrådene Ayn Rand?» var spørsmålet. Svaret er ikke at de er enige i hennes frihetsideer; da ville de ha redusert egen makt og gitt den tilbake til den enkelte borger. Grunnen er at de liker hennes knakende gode romaner.

Advertisements
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s