Ayn Rand, Monbiot og Klassekampen

Onsdag 16. mai publiserte Klassekampen et usedvanlig løgnaktig og ondskapsfullt angrep på Ayn Rand. Jeg skrev følgende svar og sendte det inn dagen etter. Innlegget var på 6000 tegn, og 22. mai ba de meg kutte det til 2000 tegn. Her følger innlegget i sin helhet.

=====================

Ayn Rand, Monbiot og Klassekampen

av Vegard Martinsen

Vegard Martinsen er forfatter og har bla. skrevet bøkene «Filosofi: en innføring», «Fornuft, egoisme, kapitalisme: essays om Ayn Rand», og «Frihet, likhet, brorskap: kapitalismen i teori og praksis»

At mye av det som står i avisene ikke er å stole på er en velkjent sannhet, en sannhet man dessverre får bekreftet ganske ofte. George Monbiots artikkel om Ayn Rand, presentert av Klassekampen på prominent plass 16/5, er enda et eksempel som bekrefter dette.

Det den forteller om Ayn Rand er dog så absurd at enhver burde forstå at det som fortelles ikke er sant, men siden Klassekampens lesere muligens ikke kjenner så godt til Ayn Rand og derfor ikke har en klar oppfatning av hva hun står for, tillater jeg meg å be om plass til følgende oppklaring.

«Hun kalte de fattige og svake ´avfall´ og ´parasitter´» påstår Monbiot. Hun har aldri sagt noe slikt, selvsagt. Hun var dog iblant ganske frisk i sin språkbruk overfor de som mente at de hadde rett til å leve på andres bekostning, men å sidestille disse med fattige og svake er rent oppspinn fra Monbiots side.

Egoisme er en etisk teori som sier at man bør handle slik at man selv virkelig vil tjene på det på lang sikt, og med et lykkelig liv som mål; altruisme er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre. Monbiot beskriver dette som ufyselig, selv om egoisme var idealet i filosofiens gullalder i antikkens Hellas, og selv om altruisme forkynnes av alle religioner og er noe som alle maktmennesker spiller på. Monbiot påstår at Rand fordømte alle som ville hjelpe; dette er en vanvittig påstand som savner enhver basis i fakta. Men Rand fordømte alle som forfektet selvoppofrelse, dette fordi selvoppofrelse er en etikk som ødelegger liv.

Monbiot forteller om en scene i Rands roman «Atlas Shrugged» som omhandler gassing; det som skjer er at et tog blir sittende fast i en tunnel og passasjerene omkommer. Grunnen til at ulykken skjedde var at de som arbeidet i jernbaneselskapet var udugelige, og hun trekker en kobling mellom det å utføre en jobb som krever dyktighet og personer som ikke synes at kvalitet og dyktighet er viktige egenskaper. Hun viser med denne scenen at mangel på dyktighet og en kultur som ikke legger vekt på en slik egenskap har dødelige konsekvenser.

Rand er blitt ledestjernen for republikanerne i USA sier Monbiot, men også dette er feil. En av de som i mest positive ordelag har omtalt henne, Paul Ryan, uttalte nylig at han tok avstand fra henne: «I reject her philosophy … It’s an atheist philosophy. It reduces human interactions down to mere contracts and it is antithetical to my worldview».

Monbiot synker også så lavt at han trekker frem at hun i sin alderdom valgte å ta imot Social Security. Social Security er USAs pensjonssystem, finansiert av skattebetalerne. Å delta i dette systemet er noe alle amerikanere har krav på, og siden Rand i alle år hadde betalt sin skatt så hadde hun all rett til dette. Mener Monbiot at hun skulle betale sin skatt, men ikke motta noen av de statlige ytelser som var beskatningens begrunnelse og som skatten var med på å finansiere ?

Ja, hun var imot at slike ordninger – pensjoner, trygder – skulle være statlige og finansiert med tvang gjennom skatt, men dette var fordi slike systemer ikke er økonomisk bærekraftige og på sikt og vil bryte sammen. Også her fikk Rand rett; det amerikanske pensjonssystemet er reellt sett konkurs (slik det også er i alle andre velferdsstater).

Rand var også imot alle tvangsreguleringer av verdiskapning og produksjon, og hun var imot alle statlige velferdsordninger. Hvordan det ender opp når man begynner å regulere økonomien og når staten deler ut goder kan man se i alle sosialistiske eksperimenter: Nord-Korea, Sovjet-Unionen, Frankrike, Hellas, Detroit, California, kibbutzer, etc. – de er mislykkede alle sammen (men ikke alle har brutt sammen ennå).

Monboit omtaler sentralbanksjef Alan Greenspan som hennes «mest hengivne» tilhenger. Monbiot utelater da det faktum at Greenspan tok avstand fra Objektivismen, og at den politikk han førte som sentralbanksjef var i strid med det han sto for mens han var i Rands krets.

Finanskrisen skyldtes ikke det frie marked, som Rand var en varm tilhenger av, den skyldtes statlige pålegg til bankene om å foreta uansvarlige disposisjoner med garantier om statlige redningspakker dersom det gikk galt. I tillegg hadde man et pengesystem hvor staten kunne manipulere pengeverdi, rentenivå, skatteregler, etc. Man kunne heller ikke benytte alternative pengesystemer pga lover om «legal tender» («tvungent betalingsmiddel»). I et fritt marked ville man ikke hatt noe av dette, i et fritt marked finnes ingen statlige ordninger som innebærer subsidiering av og støtte til uansvarlig oppførsel.

I det ytre beskriver «Atlas Shrugged» velferdsstatsmodellens sammenbrudd, den går inn på de grunnleggende årsakene til at denne modellen har oppslutning og den argumenterer grundig for et rasjonelt alternativ. Denne romanen, som kom i 1957, inneholdt altså en spådom om det vi alle kan se omkring oss i dag. For bare å belyse ett konkret poeng ved dette: Alle velferdsstater har stor gjeld, dette fordi politikerne har gitt befolkningen løfter om statlige gode i bytte for stemmer. Men de statlige tilbudene må finansieres, og skatteinntektene blir raskt for små og da må det tas opp lån. Offentlig gjeld i noen land som andel av BNP: Frankrike 82 %, Tyskland 83 %, Italia 119 %, Spania 60 %, Hellas 143 %, Irland 95 %, England 76 %, Belgia 100 %, USA mer enn 100 %. Dette er ikke bærekraftig. Resultatet er at alle velferdsstater er vei mot sammenbrudd.

Ayn Rand advarte mot dette på en helhetlig og fundamental måte, og hun skapte et alternativ, et system med full individuell frihet som vil føre til en jevnt voksende velstand for alle. At Klassekampen i denne situasjonen velger å presentere Monboits innlegg viser bare at avisen ikke har forlatt sin tidligere inkarnasjon som et organ for stalinistisk løgnpropaganda.

Advertisements
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

6 Responses to Ayn Rand, Monbiot og Klassekampen

  1. minarki says:

    Tusen takk for et veldig bra innlegg, Vegard. Du omtaler aktuelle situasjoner så tydelig og selvinnlysende at selv svorne sosialister sliter med å kunne se ting svært annerledes, så da må du bare påregne å kutte så mye at mesteparten av de viktige poengene forsvinner. Takk for at du står opp for fred og frihet mot sosialistenes evige voldsromantiske fantasier.

  2. Blå-Knut says:

    Takk for at du tar deg tid til å svare på den type svada, Vegard. Jeg blir bare trist når jeg leser sånt gjennomført dritt i avisene, blir helt motløs.

    • Vel, dette er det saklighetsnivået venstresiden befinner seg på, og når de ikke lenger kan ignorere henne så vil vi se mer av slikt …

      Men takk for støtten.

      Mvh
      Vegard Martinsen

  3. Jeg fikk på mail tilsendt følgende svar:

    On 30. mai. 2012, at 13.01, NN wrote:

    Hei!

    Ville takke for dagens innlegg i KK.
    reagerte sjølv voldsomt på den amatørmessige og vrangleste analysen til Monbiot.
    Tenkte å prøve å sende inn noke sjølv, men så gjorde du det så mye betre.
    Forresten får han jo aldri lest svaret ditt, dessverre, ettersom dette jo er importert stoff.

    Faktisk fekk eg inn eit innlegg for eit par år sidan om det samme temaet,
    då hadde KK ein artikkel og intervju om Ayn Rand.
    Då galdt det synet på “den svette gruvearbeideren” Howard Roark, (steinbrot, ikkje gruve!)
    som då blei analysert i klasseperspektiv— vel. Heller ikkje då virka det som vedkommander hadde lest boka.

    Men sånn er det. personen Ayn Rand skal demoniserast, og då er det å kaste alle
    lese- og innsiktsevner overbord også når ein skal kritisere arbeidet hennar.

    Har også sett Kristin Clemet “ta avstand” til Ayn Rand, mens ho stamtidig vedgår ikkje å ha lese bøkene.

    Beste helsing
    NN

  4. Pingback: Norunn Ottersen Seips korstog mot Ayn Rand | Krig, fred, religion, politikk, mm.

Leave a Reply to Vegard Martinsen Cancel reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s