Krig og kriminalitet

Det som skjedde 11. september var forferdelig: Organisasjonen AlQaida drepte 3000 mennesker ved at 19 fanatiske muslimer kapret fire passasjerfly og styrtet dem inn i store bygninger på vestkysten av USA. Men var dette en krigshandling eller var det en kriminell handling? Det er svært viktig å finne svaret på dette spørsmålet, for svaret avgjør hvordan man skal reagere på denne aksjonen. Og det korrekte svaret på dette spørsmålet avhenger av en korrekt begrepsteori. Et av de viktigste aspekter ved en korrekt begrepsteori er at det som observeres må klassifiseres slik at ting som virkelig hører sammen, dvs. ting som essensielt sett er like, må klassifiseres sammen, mens ting som ikke hører sammen, dvs. som essensielt sett er forskjellige, ikke må klassifiseres sammen.

Begår man feil her, vil tenkningen miste kontakt med virkeligheten, og man vil da ikke ha et godt grunnlag som basis for sine valg. De valg man da foretar kan bli helt feilaktige, dvs. de kan gi andre resultater enn man ønsker. Nå har det vel ingen store konsekvenser for folk flest om man klassifiserer en hval som fisk, men hvis man klassifiserer fluesopp som mat, kan det gå en ille. De fleste klassifiserer i dag hendelser av den typen som skjedde i USA 11. september 2001 på en helt feilaktig måte.

F.eks. skriver en norsk offiser under overskriften «Støtter Bondevik henrettelser» i Dagbladet 10. desember 2002 om en hendelse i Jemen 3. november, da seks personer ble drept av amerikanske soldater i et rakettangrep. Fem av disse seks var ifølge amerikansk etterretning høytstående ledere i AlQaida. Offiseren skriver: «Under terrorkrigen [sic, han mener krigen mot terror] aksepterer vi stilltiende at vår fremste allierte [USA] gjennomfører utenomrettslige henrettelser av sivile, uten fnugg av bevisføring … jeg vil peke på henrettelsen i Jemen 3.november, utført av USAs militære styrker».

USAs militære styrker drepte altså fem personer som de hadde god grunn til å tro var høytstående medlemmer av AlQaida. Siden disse oppholdt seg i nærheten av en sivilperson (de satt i samme bil), ble også han drept. Den norske offiserens ordvalg viser tydelig at han betrakter disse fem ikke som fiendtlige soldater, men som mistenkte i en kriminalsak. Ordene han bruker – utenomrettslig, henrettelser, bevisføring – hører hjemme i kriminalsaker, ikke i krigshandlinger.

I kriminalsaker skal legale prosedyrer selvsagt følges til punkt og prikke, mens i en krig må man drepe flest mulig fiendtlige soldater på kortest mulig tid. Man skal selvsagt forsøke å unngå å ramme sivile, men hvis disse rammes, er det angriperens ansvar. Er dette – det som USA dessverre kaller krigen mot terrorisme – en krig, eller er det et rettsoppgjør etter en kriminalsak?

Rett etter hendelsene 11. september 2001 var det flere kommentatorer som hevdet at dette var en kriminalsak: de ønsket at de skyldige skulle finnes og straffes. Men det var også noen som mente at dette var en krigshandling, og at USA måtte svare med å eliminere fienden. Hvordan man svarer på et slikt angrep avhenger altså av hvordan det blir klassifisert. Er det en kriminell handling, må man finne de skyldige og straffe dem. Er det en krigshandling, må man nedkjempe det land/den stat som står bak. Her ser man tydelig at reaksjonen på angrepet vil bli bestemt av den begrepsteori man baserer seg på, dvs. alt etter hvordan aksjonene 11. september blir klassifisert. La oss først klargjøre hva som er en kriminell handling, og hva som er en krigshandling.

KRIMINALITET

En typisk kriminell handling – innbrudd, ran, overfall – består i at en person, eller en liten gruppe personer, skaffer seg penger/verdigjenstander på en rettighetskrenkende måte. Også hvis noen kvitter seg med en annen person ved å ta livet av vedkommende, så er dette en kriminell handling. La oss da gi følgende definisjon: en kriminell handling er en rettighetskrenkende handling foretatt av en person eller en liten gruppe personer, og hvor utøverne søker å oppnå fordeler for seg selv. (Selvsagt kan man ikke oppnå virkelige fordeler for seg selv ved å krenke andres rettigheter.) Fordelen for en selv behøver ikke nødvendigvis være slik at man ønsker å oppnå penger eller å bli kvitt en person man misliker. Det vil også være kriminelt f.eks. å slippe ut pelsdyr fra en farm. Her er kriminaliteten ikke økonomisk, men ideologisk, begrunnet. En ideologi er (eller gir seg ut for å være) et helhetlig, integrert sett med ideer om et større område, f.eks. om et samfunns organisering. Pelsdyrutslipperne ønsker at det skal være forbudt å holde dyr i fangenskap, og dette er et ideologisk standpunkt. Det finnes også andre former for ideologisk begrunnet kriminalitet, f.eks. hærverk som tagging og ruteknusing. Hærverk er ikke annet enn utslag av ren nihilisme. (Tagging er å spraymale dekorasjoner på tilfeldige husvegger, som regel i strid med huseierens ønske.)

Det mest vanlige i dag er å definere en person som kriminell dersom han bryter loven, men her bruker jeg kriminalitet som synonymt med rettighetskrenkelse.

KRIG

Hva er da krig? La oss ta utgangspunkt i leksikondefinisjonen: krig er en væpnet konflikt mellom to land. Men er denne definisjonen holdbar? Frigjøringskriger er i utgangspunktet ikke mellom to land, men mellom et land og en annen part som forsøker å etablere en ny og uavhengig stat/land.

Ett eksempel på en slik er USAs frigjøringskrig mot England etter 1776. Hva med borgerkriger? Slike er ikke mellom to land, men mellom landet og en gruppe som gjør opprør – som f.eks. den amerikanske borgerkrig 1860-65 mellom USA og utbryterne i sør som forsøkte å danne en ny konføderasjon. Definisjonen av krig som en væpnet konflikt mellom to land ser ikke ut til å være holdbar, så la oss foreløpig si at krig er en væpnet konflikt mellom to store grupper.

Men heller ikke dette er nok: de gruppene som er i direkte strid må representere eller handle på vegne av en større befolkning – soldatene er i strid, men de slåss aldri kun på vegne av seg selv, de slåss på vegne av en befolkning, og da som regel på vegne av befolkningen i et land. Et annet moment er at konflikten må være ideologisk begrunnet. Ofte sies det at krig er krig om land, men dette er ikke helt korrekt. Det som beskrives som en krig om land er ikke direkte en krig kun om land, dvs. om hvem som skal eie et landområde, det er da i så fall en krig om hvordan landområdet skal disponeres, og da er det ideologier som bestemmer. AlQaidas innvending mot USA er primært at USA har baser i Saudi- Arabia, og sekundært at USA støtter Israel – mange arabere ser på etableringen av Israel som en okkupasjon av arabisk land, og mener at dette er en fornærmelse mot Allah. AlQaida – og PLO – mener at det er uakseptabelt at ikke-muslimer befinner seg på hellig arabisk land, og derfor vil de fjerne amerikanske soldater fra Saudi-Arabia, og de vil eliminere staten Israel og kaste jødene på sjøen.

Som vi ser er utgangspunktet for en strid om land ideologisk. (Dog kan man si at tidligere i historien, i perioder og i områder hvor ideologier var langt mindre velutviklet enn de er i dag, fantes det kriger som kun var kriger om land.) De som er i direkte strid – soldatene – kjemper ikke direkte for sine personlige interesser, de kjemper på vegne av sine gruppe/sitt land, dvs. de kjemper for den ideologien som det egne landet/den egne gruppen representerer, og mot den ideologien som fienden representerer.

Altså: De stridende bruker vold for å få gjennomført/realisert en bestemt ideologi, en ideologi som er i samsvar med den ideologi, dvs. det moralsyn og den filosofi, som dominerer i den gruppen de slåss på vegne av. En rekke eksempler bekrefter dette: USAs frigjøringskrig var en kamp for frihet mot kolonimakten Englands eneveldige kongestyre, borgerkrigen i USA var reelt sett om hvorvidt slaveri skulle aksepteres eller ikke, de alliertes krig mot Hitler-Tyskland var motivert av om ikke frihet så av motstand mot nazismen, USAs krig i Vietnam var en krig mot kommunist-imperialismen og for den vestlige samfunnsmodellen, de kristne korstogene hadde som formål å underlegge seg/frigjøre det såkalt hellige land fra det som ble betraktet som arabisk okkupasjon.

ER KRIG VÆPNET KONFLIKT MELLOM LAND?

Er det da riktig å si at krig er væpnet konflikt mellom grupper, og er det da feil å si at krig er en væpnet konflikt mellom land? En gruppe av den typen vi snakker om her er stor, den kan ikke være bare en 10-12 personer. En slik stor gruppe må alltid oppholde seg i et land som er styrt av en regjering, og siden den har betydelig størrelse, må den være kjent av og tolerert av regjeringen i landet.

Og regjeringen handler på vegne av hele befolkningen. Derfor kan vi si at krig er en i stor skala ideologisk begrunnet væpnet konflikt mellom to befolkninger, og hvor de med våpen stridende parter på begge sider handler på vegne av og med støtte fra befolkningen, og hvor de stridende støttes – direkte eller indirekte – av regjeringen i det landet hvor de oppholder seg eller opererer fra. (Denne definisjonen omfatter også borgerkriger, for da finnes det to regjeringer som gjør krav på å styre det samme landområde.)

Ideologi må med i denne definisjonen, fordi det er kun ideologier som kan medføre støtte fra den større befolkningen. Siden de stridende gruppene er store og selvsagt må operere fra et landområde, må de ha støtte fra regjeringen i det land hvis landområde de benytter.

På bakgrunn av dette vil vi derfor foreløpig kunne hevde at leksikondefinisjonen av krig ikke er ukorrekt, selv om de stridende ikke nødvendigvis mottar åpent og direkte støtte fra regjeringen i landet. Hvis de omtalte egenskaper i forbindelse med en væpnet konflikt ikke er tilstede – hvis det f.eks. forekommer skyting etc. fra små, ikke-ideologiskegrupper – da er det kriminell aktivitet vi snakker om, og ikke krigshandlinger. Også hvis støtten fra befolkningen mangler, så er det kriminell aktivitet det er snakk om. Aktiviteter av den typen som venstreorienterte bander som BaderMeinhof-gruppen eller Røde Arme- Brigader sto bak var ideologisk begrunnet, men dette var små grupper uten støtte i noen befolkning. Disses aktiviteter må derfor klassifiseres som rent kriminelle.

ANGREPET PÅ USA

Hvordan må vi da klassifisere angrepet på USA 11/9-2001? Det var ideologisk begrunnet. Det krevde enorme ressurser, både økonomiske og menneskelige, og dette krevde en planlegging som må ha tatt flere år. De som utførte handlingen gjorde ikke dette for egen personlig vinning; de mistet sin liv i angrepet og ofret seg for den saken de trodde på. (Man kan si at de trodde at de ville oppnå å komme til himmelriket etter døden, men dette er en fullstendig irrasjonell overbevisning.) Betydelige andeler av befolkningene i en rekke land uttrykte også glede over aksjonen, og ga dermed støtte til den.

Det skulle da være klinkende klart at dette var en krigshandling, og ikke kan betraktes som en kriminell handling. Det rette svar fra USAs side på dette er da ikke å si at «vi skal finne og straffe de skyldige», det rette svar er å finne ut hvilke stater som står bak, og så med full styrke gå til krig mot dem, dvs. ødelegge militære, politiske og strategiske mål i disse landene. Flest mulig av fiendens soldater bør da drepes så raskt som mulig.

USAs aksjon i Jemen 3/11- 02, hvor fem høytstående offiserer i AlQaida ble drept, var derfor en helt legitim handling. Det er beklagelig at en sivil mistet livet, men ansvaret for dette må legges på AlQaida. Målet i en krig er å eliminere fienden, og dette innebærer å uskadeliggjøre enhver trussel. Hvis man anser det nødvendig eller nyttig, kan man også innsette et vestlig orientert styre i det tidligere fiendtlig landet, slik Vesten gjorde i Japan og i Tyskland i 1945. Nå er det korrekt at USA til en viss grad gjorde dette etter angrepet 11. september, de gikk til angrep på Afghanistan og Irak. Grunnen til angrepet på Afghanistan var at ledelsen i AlQaida oppholdt seg der, og at regjeringen i landet eksplisitt støttet AlQaida. Hoveddelen av krigen i Afghanistan var over på et par uker, men opprenskningsaksjonene, som er meget tidkrevende både pga. geografi og befolkningens tverrhet, vil fortsette i lang tid. AlQaida ble etter USAs angrep kraftig svekket, regjeringen i Afghanistan ble avsatt og et noe mer vestlig orientert styre ble satt inn. Afghanistan er dog meget uregjerlig, så denne nye regjeringen har foreløpig liten kontroll over landet. Den ideologi som sto bak angrepet på USA var selvsagt fundamentalistisk islam, og denne står sterkt i en del land, f.eks. Saudi-Arabia og Iran, og disse har USA hittil ikke foretatt seg noe med.

Angrepet på USA var altså egentlig en krigshandling, og den ideologien som stod bak var fundamentalistisk islam. USA bør derfor svare med å gå til krig mot de land som støtter fienden, dvs. de land som støtter fundamentalistisk islam. La meg her tilføye noen ord om prinsippet om intervensjon. Enhver seriøs liberalist vi si at ethvert fritt land har rett til å intervenere i og avsette regjeringen i ethvert mindre fritt land, hvis dette vil øke friheten i dette landet. USA har derfor rett til å avsette regjeringen i f.eks. Iran.

Irans regjering er diktatorisk, den krenker sine innbyggeres rettigheter, og er derfor ikke legitim. Men frie land har selvsagt ingen forpliktelse til å avsette slike regimer – USA har ingen plikt til å invadere Iran hvis Iran ikke er en trussel mot USA. Men hvis et land går til krig mot Vesten eller USA, da er regjeringen i vestlige land forpliktet til å gå til krig for å skifte ut styret i landet. Så, hvis vestlige land blir angrepet av grupper som støttes ideologisk, militært og økonomisk av f.eks. Iran, da er regjeringene i de vestlige land forpliktet til å gå til krig mot Iran. Regjeringenes eneste legitime oppgave er å beskytte sine innbyggere mot rettighetskrenkende handlinger, og dette inkluderer å avsette regjeringene i land som utgjør reelle trusler.

Enkelte kritiserer USA fordi de avsetter diktatorer i Afghanistan og Irak, men ikke gjør noe med diktatorer i f.eks. Turkmenistan. Grunnen til dette er selvsagt at Afghanistan og Irak har angrepet USA (eller at regjeringene i landene har støttet grupper som har utført omfattende angrep på USA), mens Turkmenistan ikke har angrepet USA og heller ikke er en trussel mot USA. De som hevder at dersom USA skal avsette diktatorer, så må de avsette diktatorer overalt, krever selvsagt at USA skal ha en altruistisk utenrikspolitikk. USA, som alle andre land, bør selvsagt føre en egoistisk politikk: de bør kun avsette diktatorer som utgjør en trussel for USA.

Vil USA tjene på å ha diktatorer som er USAs allierte i andre land? Nei, frihet er i alles reelle egeninteresse, så USAs allierte bør være friest mulig. Men det har forekommet at USA har støttet diktatorer, og dette er legitimt og akseptabelt hvis alternativet er et verre diktatur. Og det gode alternativet til diktatur er ikke demokrati, det gode alternativet er (større grad av) frihet.

ANGREP PÅ ISRAEL

Også på et annet geografisk område blir krigshandlinger dessverre betraktet som kriminelle handlinger, selvsagt til stor skade for den gruppen som blir angrepet. Vi tenker på angrepene på Israel fra palestinere. Palestinske selvmordsbombere går inn i folkemengder i Israel og sprenger seg selv og titalls israelere i luften. Dette er helt klart krigshandlinger, og de er spesielt nedrige fordi de eksplisitt er rettet mot sivile (som også angrepet på USA 11. september var).

Israel burde ha svart med å gå til krig mot angriperen, som ikke er et land eller en stat, men den gruppen som ofte kalles det palestinske folk. Dette folket har en politisk ledelse (Arafat & co), og disse må da holdes ansvarlige for angrepene. Det Israel burde gjøre er å okkupere hele området hvor det palestinske folk befinner seg, etablere full kontroll over befolkningen, avvæpne den ved å beslaglegge alle våpen og alt sprengstoff, og selvsagt ta all makt og prestisje fra de politiske og militære ledere, slik de allierte gjorde med Tyskland og Japan i 1945. Det Israel isteden gjør mot den fiendtlige gruppen er å inngå freds- avtaler, og ikke bare én, men dusinvis av dem. Dette er en helt feilaktig politikk: å inngå fredsavtaler er noe man først skal gjøre når motstanderen er nedkjempet! (Fredsavtalene som Israel inngår med palestinerne blir selvsagt ikke overholdt.) Naturligvis finnes det palestinere som ikke støtter terroraksjonene som Israel utsettes for. Disse palestinerne foretrekker å leve i den vestlige samfunnsmodell som Israel representerer, fremfor å leve i et arabisk diktatur av islamistisk eller kommunistisk eller fascistisk modell. Alt tyder dog på at disse utgjør et mindretall av palestinerne.

Meningsmålinger viser at ca 80 % av palestinerne støtter terroristangrepene på Israel. Dette gjør det også umulig for palestinske ledere å stanse aksjonene mot Israel. Israels svar på selvmordsaksjonene mot deres sivile er hverken-eller. Ikke blir disse aksjonene av Israel betraktet som kriminelle handlinger, og heller ikke blir de betraktet som krigshandlinger utført på vegne av det palestinske folk, Israel betrakter disse aksjonene nærmest som mikroskopiske krigshandlinger. Israel svarer på selvmordsangrep ved å sprenge i luften husene til familiene til selvmordsbomberne, noe som ikke uventet har ført til protester – det sies at Israel da straffer ikke gjerningsmannen, men hans familie.

Disse protestene tar da utgangspunkt i at dette er kriminelle handlinger og ikke krigshandlinger. Det er legitimt i en krig å bombe byer på fiendtlig territorium, og det Israel gjør når de sprenger hus er å bombe fiendtlige byer i en meget liten skala. Men dette er en helt feilaktig måte å føre krig på. En krig bør føres så effektivt som overhode mulig. Slår man tilbake mindre kraftig enn man er i stand til, vil krigen vare lenger, og alles lidelser bli større. Israels aksjoner vil derfor ikke klare å stoppe terroren som befolkningen i Israel utsettes for. Angrepene på USA, angrepene på Israel, aksjonen på Bali, aksjonene mot Frankrike, aksjoner mot Russland fra tsjetjenere – alle disse er angrep mot Vesten utført av fundamentalistiske muslimer på vegne av islam.

Vesten bør svare som om dette er en krig. Dessverre er det intet som tyder på at Vesten er i stand til å svare. Vesten har nok av materielle ressurser: Vesten har stor økonomisk styrke, Vesten har velutrustede armeer, men det som mangler er den moralske overbevisning om at Vesten er moralsk høyverdig og har rett til å forsvare seg. Grunnen til dette er selvsagt de filosofiske ideer som dominerer i Vesten – en irrasjonell begrepsteori, tillit til tro som erkjennelsesmetode, respekt for religioner, selvoppofrelse som etisk ideal, ingen respekt for individers rett til selv å styre sine liv uten tvangsinnblanding fra andre – disse dominerende ideene er i strid med det Vesten egentlig står for, og denne selvmotsigelsen gjør Vesten svak, og dermed er muligheten for nederlag stor.

Og taper Vesten, vil hele verden kunne bli som Afghanistan i dag – et anarki med stadige trefninger mellom røverbander, hvor store deler av befolkningen lever i fjellhuler, og hvor kvinnene nærmest er slaver. Hvis vi skal klare å unngå dette, må Vesten akseptere rasjonelle filosofiske ideer, og disse vil føre til at Vesten både vil og kan slå tilbake angrepene fra fundamentalistisk islam.

.

.

.

.

.

.

Trykt i AERA nr 2/2003

Copyright 2003 Vegard Martisnen

Advertisements
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

4 Responses to Krig og kriminalitet

  1. Ultima_Thule says:

    Vegard Martinsen skriver «USAs krig i Vietnam var en krig mot kommunist-imperialismen og for den vestlige samfunnsmodellen».

    Elan Journo skriver i artikkelen Paul Ryan, Ayn Rand and U.S. Foreign Policy på hjemmesiden til Ayn Rand Institute at Ayn Rand var imot Vietnam-krigen (og implisitt imot krigene i Irak og Afghanistan slik de ble ført):

    «Indeed, Rand was scathing in her analyses of the Vietnam War, arguing that it did not serve America’s national interest. “[I]t is a pure instance of blind, senseless altruistic self-sacrificial slaughter,” she wrote in Capitalism: The Unknown Ideal

    «The goal uniting these two wars [Irak og Afghanistan] was Bush’s messianic policy of “nation building” and bringing the vote to the oppressed and needy of the Middle East. Clearing out sewage pipes, fixing up hospitals, printing textbooks — these welfare and social services projects may be the province of the Peace Corps, but not the Army Corps, nor is it right to risk the lives of American soldiers for the sake of the world’s needy. Just as Rand decried Vietnam as a selfless, purposeless war, so that same criticism applies, as strongly, in Iraq. Much of what went wrong in Iraq and Afghanistan stemmed from a policy of putting an altruistic welfare agenda first, above the self-interested goal of eliminating whatever threat we faced in those countries.»

  2. Ja, mitt syn er noe annet enn det som Journo gir uttrykk for her.

Leave a Reply to Ultima_Thule Cancel reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s